reader.chapter — Alliansen i Mørket

Tredjeperson

Regnet hamrer mot den gamle trekirken i Grimsvik, et nådeløst trommeslag som gjaller gjennom natten. På høyden ruver kirken som et mørkt, truende monument, dens værbitte trevegger svarte av fukt, mens blyglassvinduene kaster svake, fargede skygger i måneskinnets flyktige glimt. En iskald vind siver gjennom sprekker i tømmeret, bærer med seg lukten av råtnende blader og noe tyngre, som om naturen selv protesterer mot det som skal skje. Under skyggen av det spisse tårnet står Torvald Berg, en kraftig skikkelse med kortklipt grått hår og et ansikt herdet av år med kamp. Han halter svakt, låret fortsatt vondt etter et sår fra en tidligere konfrontasjon i Skuggskogen, og arret over kinnet lyser hvitt i det skarpe skinn fra lommelykten han holder. Geværet hviler i hendene hans, fingrene stramme rundt det kalde metallet, som om det er en forlengelse av hans egen vilje. Øynene, harde som flint, skanner mørket med en blanding av utålmodighet og hatefull forventning.