reader.chapter — Kryptens Pakt

Torvald Berg

Klam fuktighet bet seg fast i huden mens jeg sto i kryptens mørke under Grimsviks gamle trekirke. Stokken under hånden min knirket for hvert skritt, og smerten fra brannsåret på skulderen – et sykt minne om Skyggens essens – sved som om noe levende fortsatt gnagde i kjøttet. Luften hang tung, mettet av lukten av gammelt tre og noe annet, noe metallisk som kriblet i nesen og satte en bitter smak i munnen. Veggene, dekket av mose og falmede utskjæringer, pulserte med et sykelig rødt lys, som om selve steinen var infisert. I hånden min lå runefragmentet, en kantet bit av noe eldgammelt, dets overflate ru og kald, men det bar en varme jeg ikke kunne forklare. Hver gang jeg strøk over det, kjente jeg en uro sive oppover armen, som om det hvisket til meg. Jeg knuget det hardere, ignorerte prikkingen i nakken. Dette var min vei til hevn, min vei til å brenne magien fra jorda.