reader.chapter — Ritualsteinens Hemmelighet

Alina

Daggryet lå som et grått slør over Grimsvik, tåken så tett at den klistret seg til huden min som en kald, fuktig hånd. Jeg sto på trammen til Ingrids gamle trehus, sekken tung på skuldrene, farens dagbok trygt pakket inn sammen med en liten kniv som mer føltes som en talisman enn et våpen. Sølvkjedet med runegraveringer hvilte kaldt mot kragebeinet mitt, en svak puls som allerede virket som en advarsel. Hjertet mitt dunket hardt, en blanding av besluttsomhet og frykt som kløp i brystet. Jeg kastet et siste blikk mot vinduet der moren min sto, hennes ansikt et blekt spøkelse bak de sprukne rutene, øynene fylt med bekymring og noe som lignet resignasjon. Hun hadde gitt meg sin motvillige velsignelse, men ordene hennes om ritualsteinen nær Skyggesjøen – et sted hvor Haugen-blodet hadde søkt svar i generasjoner – brant i tankene mine. Jeg måtte finne den. Jeg måtte forstå hva det betydde å være vokteren, om det virkelig var meg farens dagbok pekte mot.